Forventningene til hva et liv og et menneske skal være har eksplodert. Under dette presset imploderer individets selvfølelse og veien til kronisk skyldfølelse og skam kan være kort.

Dårlig samvittighet for maten, treningen, jobben, fraværet, familien, venner, partner og barna? Hvordan kan det ha blitt så altfor vanlig å føle seg minst ett nummer for liten? Er det virkelig slik at vi skal gå rundt å skjemmes over å leve nokså vanlige liv?

Alle og enhver kan bli dratt inn i hamsterhjulet, sitte fast i tidsklemma og falle gjennom i selv-iscenesettelsens tid. Dårlig samvittighet er også en lønnsom vare å selge i et marked som skor seg på falske lovnader om lykke gjennom selvforbedring. «Give a headache, sell an aspirin».

Det skapes kollektive illusjoner om hvor lista ligger. Forventningene til hva et liv og et menneske skal være har eksplodert. Under dette presset imploderer individets selvfølelse og veien til kronisk dårlig samvittighet kan være kort. Du trenger bare å bil truffet av tidsåndens tusen krav.

Ulike mennesker kan ha ulik sårbarhet for og motstandskraft mot slike krefter. Individuelle faktorer som spiller inn her kan du få en kort oversikt over i tidligere poster på bloggen, for eksempel 12 råd mot kronisk skyldfølelse uten grunn, eller Dårlig samvittighet for alt og ingenting? Slik står du imot skyldpåføring. Her vil vi konsentrere oss om noen råd til hvordan man kan håndtere disse mer allmenne kildene til skam og skyld: Tidsåndens malstrøm. 

Skam og skyldfølelse –  Endre deg selv eller idealene?

Skam og skyld er nært forbundet med hverandre. Skyldfølelse er mer knyttet til ansvar og andre mennesker. At man har gjort noe som ikke harmonerer med den man ønsker å være. Skammen er mer global, det er ikke det at jeg har gjort noe galt, men at det er noe grunnleggende galt med meg.

Felles for skam og skyldfølelse er at de blir utløst av å komme til kort i forhold til ideal. For å bøte på skam og dårlig samvittighet fra dette spennet kan man enten forbedre seg selv, endre idealet eller forholde seg annerledes til begge.

Strategien om selvforbedring for å nærme seg idealet er standardinnstillingen til de fleste. Og den har unektelig noe for seg. Mennesket er skapt for utvikling og vokser i vekst fra fødsel til grav. Er du flink og har gjort noe som bringer deg nærmere idealet er samvittigheten god. Helt til betingelsene du har knyttet til å føle det godt med deg selv igjen er brutt. Selvforbedring som strategi er et tveegget sverd. Vi skal under se på noen måter å gjøre den destruktive eggen buttere og den konstruktive skarpere.

• Avslør ankomstens myte. Forestillingen om at tilfredsheten ligger der fremme og venter, betinget av at du oppnår visse ting. Lykken avhenger mest av hvordan du møter deg selv akkurat der du er nå. Det vil alltid være viktigere enn eventuelle måloppnåelser. Arbeid derfor frem et ideal for hvordan du vil møte deg selv der du er, altså mer med prosessmål enn resultatmål.
• Om du likevel vil arbeide med å nærme deg idealene dine: Skap en struktur med tid til å arbeide med ting og tid til å slappe av med god samvittighet. Finn mindre delmål som man faktisk kan nå. Erkjenn dine egne begrensninger og aksepter disse. Alternativet er å drøvtygge på skam og skyldfølelse.
• Sett grenser for hva du tar på deg – så du ikke stadig henger etter, ikke rekker over alt og ender med dårlig samvittighet
• Å være menneske er å være ufulkommen. Akseptere at verken du, eller noen andre av arten homo sapiens aldri noensinne vil bli fullkomne. Alt mennesker tar i er beheftet med feil og mangler.

Justere idealene for å justere skam og skyldfølelse

Å senke idealet er kanskje en mer undervurdert øvelse for å redusere skam og skyldfølelse. Oftest er det en skjær nødvendighet for å få bukt med dårlig samvittighet og følelsen av mindreverd.

• Ofte baseres idealer på sammenligninger med andre. Problemet er at vi gjerne sammenligner oss med summen av alle andre, eller et idealisert bilde av andre. Derav er vi nødt til å komme til kort. Det er lett å scrolle på seg dårlig samvittighet i facebookfeeden. Men ingen er bare det vi ser, og i hvert fall ikke det vi ser på Instagram. Det kan være vanskelig å se for seg at «it»-personer også sliter med å holde sokkene parret, eller leiligheten ryddig. Et mer realistisk bilde av andres liv hjelper deg å senke idealene.
• Idealer vs realiteter. Å strekke seg mot idealer er som å strekke seg mot stjernene – du når dem aldri, men de gir deg en retning og lyser opp stien din. Vær fornøyd med dette.
• Uforenelige ideal: Vi kan fort sette opp motridende mål for oss selv. I tillegg blir vi møtt med dels motstridende kjønnsrolleforventninger. Kvinner skal være omsorgsfulle og ivaretagende, men også gi mer faen. Mannen skal være både hard og myk. Når det i tillegg påhviler dem begge å forfølge en karriere, realisere familieidyllen og et spennende liv med venner, så er allerede strikken forstrukket. Veven av forventninger går ikke opp.

Skam og skyldfølelse: Forplikt deg til dine egne verdier

Forsøk å beskytte deg mot internaliseringen av tidsåndens tusen krav. Forhold deg til det du faktisk synes selv. Krav og forventninger kan oppleves utenfra, men må til syvende og sist rotfestes i deg selv. Mener du faktisk utifra ditt verdisystem, at du har grunn til å ha dårlig samvittighet og skjemmes?

Finn ditt eget verdihierarki. Dette krever å leve bevisst og være nysgjerrig på seg selv. Er du usikker? Start en prosess der du prøver å finne ut litt etter litt.

Dersom du ønsker å gi terapi mot skam og skyldfølelse et forsøk, kan du lese mer om hva du kan forvente ved en terapi mot skam og skyld hos en av våre psykologer.