Negative tanker er en landeplage. Hvorfor skvises vi så mye av tankekverna og hvor seriøst skal man ta en tanke?

Negative tanker som del av symboliseringsevnen vår

Menneskerasen utmerker seg som den som er i best stand til å samarbeide. Språk, eller evne til symboldannelse, er en helt essensiell del av denne kapasiteten. Som har gitt oss vårt evolusjonære fortrinn, tross i fysiske underlegenhet. Denne velsignelsen er imidlertid også en forbannelse.

Mens de fleste dyr har en mer umiddelbarhet i sin opplevelse av verden, kan vi dvele ved fortid og forutse fremtid. Et dyr beiter ubekymret til faren er der, reagerer så adaptivt, og beiter ubekymret videre når faren er over – som om ingenting hadde skjedd. Høres det fristende ut?

Løven som ikke klarte å servere zebralunsj til flokken ligger neppe våken på natta av den grunn. Men det gjør mennesket. Ikke fordi det er et større problem for mennesket at steken ble svidd, men fordi vi har evnen til å hele tiden symbolisere rundt hendelsen. 

Når enhver hendelse, reell eller forestilt, i fortid eller fremtid, til enhver tid kan bringes inn i menneskets her-og-nå bevissthet ved hjelp av symboler som språk og bilder – er potensialet for konstant lidelse uendelig. 

Men kun dersom vi lar oss rive med av denne stadige indre strømmen av symboler. 

Perspektiver på negative tanker

Når vi ser hvor avgjørende bruk av språk/symboler/tanker er for å sitte fast i lidelse blir det åpenbart at det å lære måter å forholde seg til disse symbolene som bæres frem i hjernens tankebaner.

Perspektivtagning – som vi for eksempel gjør i denne teksten – er uvurderlig for at språket vi stadig produserer i hjernen ikke skal forveksles med virkeligheten.

Psykoterapi innebærer alltid en form for perspektivtagning til vårt indre. Kanskje er det ikke innholdet på innsiden som må endre seg, men måten vi forholder oss til det. Hvor seriøst skal man ta en tanke? Hva er forholdet mellom tankene våre og virkeligheten? Man trenger ikke gå på alle busser som kommer, ikke alle bringer det dit du skal. Slik er det med tanker også.

Av og til er det bedre å bare sitte å se på dem der de kommer og går.

Negative tanker og terapi

Men dette er ofte lettere sagt og tenkt enn gjort. Heldigvis finnes det mange ulike terapiretninger og visdomstradisjoner man kan hente hjelp og inspirasjon ifra som adresserer disse problemstillingene. Fra mange forskjellige innfallsvinkler. Metakognitiv terapi, Mindfulness, Acceptance and Commitment therapy (ACT) og psykodynamisk terapi for å nevne noen.

I Psykologvirke behersker vi et utvalg av disse metodene. Ikke minst har vi kompetanse på det som kalles intensiv psykodynamisk korsttidsterapi (ISTDP). Herfra ses ofte overdreven grubling, negative tanker og oppheng i disse som drevet av dypereliggende følelsestilstander i oss. Når ubevisste følelser nærmer seg skapes en uro i kroppen. Dette ubehaget setter hjernen i høygir. Halvt for å prøve å finne svar som en trygghetssøkende strategi, halvt for å slippe å kjenne på den ubehagelige tilstanden i kroppen.

Man kunne tenke seg at det er litt som ved fylleangst. Kroppens uro handler om en mer grunnleggende prosess, mens den driver hjernen til å lete etter hva det er som er galt. Og den som leter skal finne.

Slipp til følelsene så tankene slipper

Terapien handler om å finne måter å legge tankene til side lenge nok til at de ikke blokkerer de underliggende angstskapende følelsene. Når man tåler å tre inn i det underliggende emosjonelle landskapet kan man bearbeide det og angsten i kroppen slipper taket. Da drives ikke hjernen på høygir for å komme unna heller.

Det er ofte en veldig spennende og givende prosess. Ikke bare blir man mindre kokt av sine egne tanker, man beveger seg mot mer autentisitet. Det kan være verdt å gi det et forsøk. Enten fra den ene eller andre innfallsvinkelen.

Du kan lese mer om Psykologvirke her og enkelt bestille time online.